Oaxaca del 2

Aka Oaxaca State. Etter turen til Monte Alban satte vi oss på bussen mot kysten. Selv om vi likte både Mexico city og Oaxaca by hadde vi kjent på behov for litt kystliv, og gledet oss til å komme til Puerto Escondido, der Hans også var for noen år siden. Bussturen gikk stort sett knirkefritt, om enn med ufrivillig underholdning i form av en lang batmanfilm. Da vi kom ut etter 3 timer slo varm, fuktig luft mot oss. Vi vandret i 20 minutter med tunge sekker for å finne hostellet, og etter det silte svetten greit fra oss begge.

Jeg husker ikke hva hostellet egentlig het, men jeg kaller det for hostell SOI. En australsk jente med leopardkjole møtte oss i resepsjonen og fortalte at det var «basically expected» at vi ble med på bassengfesten som foregikk. Det kjente vi imidlertid ikke særlig behov for, så etter en kald dusj gikk vi ut og fant en liten vinbar på gaten hvor vi satte oss. Der møtte vi Donald, en skotsk fyr som kunne fortelle oss om hvordan han hadde dødd to ganger det siste året(sparer dere for detaljene), og nå hadde bestemt seg for å bli boende en stund i Puerto Escondido

Etter et glass vin og en Mezcal på huset gikk vi inn mot byen for å finne frem til der fyrverkeriet skulle være. Det var lettere sagt enn gjort, så vi ga vel egentlig litt opp. Kl 12 satt vi i kø for å få en hamburger hver, på det som må ha vært byens mest populære gatekjøkken. Køen var bare ikke så lett å oppdage, for alle som var før oss hadde satt seg på plaststoler langs veggene. Men burgeren var god, og vi spiste den på stranden, der vi også fikk sett det siste av fyrverkeriet og noen kinesiske lykter.

Første nyttårsdag begynte vi like godt dagen med å bytte hostell. Så vi forlot hostell SOI til fordel for Pipeline hostel, aka Pipes and lines hostell. Men vi fikk et dobbeltrom nokså billig, og muligheten til å sjekke ut byen. Ikke helt vår vibe, men etter en lang vandretur i solen fant vi La Punta. Der surfet jeg et par bølger med en instruktør og en meksikansk jente, mens Hans leste i solen. Etterpå ble det litt pilsing og solnedgangstitting på stranden. 

Morgenen etter hadde vi bestemt oss for å reise videre til Zipolite – et mindre sted som er kjent for sin mer frislupne stemning. Det var Mexicos første lovlige nudiststrand i sin tid. Vi hadde peilet oss inn på en buss midt på dagen, men håpet å kunne slenge oss med en tidligere colectivo. Derfor var vi kjempeglade da det dukket opp en minibuss i riktig retning i det vi kom opp til hovedveien. Den tok oss til et kryss der vi byttet til en overbygget pickup som tok oss nesten hele veien.

Litt vandring frem til hostellet måtte likevel til. Men det var det verdt, for dette hostellet var kjempefint! Rent, pent og rolig. Vi delte rom med to rolige fyrer, og hostell med veldig mange andre menn. Da vi tok turen til stranden ble det enda mer påfallende for oss hvor mange menn det var der, og vi begynte å skjønne mer av anmeldelsen på Hostelworld som beskrev stedet som «a place for a male party crowd». Uansett: hostellet var en liten oase i jungelen. Og jeg møtte en finsk jente og en engelsk fyr å spise middag med da Hans måtte sjekke ut «los sanitarios» litt nøyere. De neste dagene gikk med til noen forsøk på surf, chilling på stranden, og ellers lite annet. 

I skrivende stund har vi beveget oss 10 minutter videre fra Zipolite, til Puerto Angel, men det får jeg ikke skrevet mer om nå. Håper det går bra med alle der hjemme!