Oaxaca

Nå har vi vært noen dager i staten Oaxaca. Til å begynne med var vi i byen med samme navn; en koloniby med UNESCO-status.

Vi begynte første dag med litt klassisk turistvandring i fine gater og kikking i butikker. Det myldrer av håndverksbutikker, og så er det fullt av markeder som også selger vevde tepper, kurver, smykker og imponerende malte trefigurer. Kan ikke skjønne at de får solgt nok til å leve av det, men det gjør de kanskje ikke heller.

I tillegg er det alle matmarkedene. Mye å fordøye for to skarve nordmenn!

Av å være turist blir man som kjent veldig sulten, så vi tok turen inn i en bakhage for å spise lunsj. Det kunne det virke som at resten av de utenlandske turistene hadde gjort. Men maten var god og ikke spesielt dyr, og stemningen var god, så det gjorde ikke noe.

Etter å ha spist litt (mer enn bare en guacamole, men jeg glemmer nesten alltid å ta bilde av maten før den er borte) lot vi oss inspirere av all gatekunsten og meldte oss på en workshop. Det er fullt av trykkede verker på veggene her, som ofte forteller historier om hendelser fra Mexico. Vi fikk høre at trykking er en billig teknikk som går fort å få opp på veggene, og derfor har det spredt seg. Det er nemlig ikke lov med grafitti, men er man rask og heldig kan det hende man slipper å krangle med politiet.

Vi skulle altså få prøve oss på å lage en trykkplate for vårt eget trykk. Det viste seg å ikke være så lett. Og etter litt språkforvirring hadde vi visst misforstått litt i tillegg. Men trykkplater ble det, om enn ikke de mest imponerende av deltakerne på kurset.

Etter en lang workshop og vandring i gatene var vi ganske slitne, så da var det flaks at hostellet hadde en nydelig bakhage som vi kunne chille i.

Middag spiste vi på en restaurant som skulle være bra, og vi bestilte lokale spesialiteter fra Oaxaca. Tlayuda; en slags pizza til Hans og jeg spiste sopp i mole – en rik og fyldig saus. Gøy å ha smakt, men det er ikke det jeg skal å prøve å lage hjemme.

Etter nok en rolig kveld og natt på hostellet stod vi tidlig opp og fikk servert frokost. Deretter småløp vi gjennom byen for å finne en minibuss og guide som skulle ta oss til Monte Alban – et stort arkeologisk område utenfor byen, med mange pyramider. Det var Zapotekene som begynte å bygge disse ved å hugge ned fjellet, lage flate sletter og bruke steinene til å lage byggverk.

Etter Monte Alban hadde vi enda et par timer å bruke i Oaxaca. Vi hentet kunstverkene våre fra dagen før og fant en bitte liten koselig kafé som faktisk hadde salat og baguette med godt brød. Det passet perfekt nå som vi trengte en liten pause fra det mexicanske kjøkken.

Fra denne lille kafeen, som føltes både mexicansk og europeisk på samme tid, gikk reisen videre via hostellet til en buss til kysten. Og det skal jeg skrive mer om senere.