På an igjen, igjen

MEXICO CITY

I det jeg begynte å skrive dette satt vi på bussen på vei til Oaxaca, men det tok ikke lang tid før jeg merket at ferdigstillelsen måtte utsettes til vi var i roligere omgivelser. Veien var kanskje ikke så verst, men humpete nok til at skriving ikke var så lett. 

Det føles som om jeg har vært en uke på reise allerede, men i skrivende stund har jeg bare vært på tur i 4 dager, medregnet turen fra hytta på Skei. 

Første etappe gikk veldig fint – det var skyss med Gunnar som sjåfør. Deretter fulgte en togtur fra Lillehammer til Gardermoen som heldigvis også gikk knirkefritt. Det til tross for en lettgradig panikk for ny togstans etter dagen i forveien da togene stod stille i hele landet. Vel fremme på Gardermoen spiste jeg nistepakke som en ekte Kari Nordmann mens jeg ventet på flyet til Madrid. Flyturen gikk fint – jeg hadde vindusplass og sov en del, men fikk også utsikt til Pyreneene (?) med et helt nydelig lys over seg. Det var fint å ha i banken når jeg var vel fremme og skulle vente 5 timer på harde benker i Madrid. 

På den 12 timer lange flyturen fra Madrid til Mexico City hadde jeg regnet meg frem til at sete 52K burde være vindussete. Det var det ikke. Jeg satt i midten. Mine sidemenn var en mexicansk dame som jobbet i Monaco og hadde mye fakter, og en ung mann fra Cadiz som jobbet som elektriker i Kiel. Flaks at begge var hyggelige og ikke tok for stor plass. Etter å ha sett halve «Inside out» på skjermen til de foran og spist pasta med pasta til forrett ble det faktisk en god del søvn likevel. Og kl 4 fløy vi over en lysende by og landet før tiden. 

Vanligvis er jo det digg, men denne gangen hadde jeg ønsket meg en litt mindre effektiv tur. Jeg kunne nemlig ikke sjekke inn før kl 15. Etter ankomst til hostellet måtte jeg derfor ut og vandre i nabolaget til det lysnet og kafeene åpnet. Det var ganske kaldt, og jeg angret fort på at jeg lot luen være igjen med bagasjen. Men fint morgenlys, grønne parker og etterhvert en stor americano hjalp på.

Etter frokost (avocadotoast med egg og en spicy salsa) tuslet jeg til Chapultepec-parken og fant en benk i parken der jeg leste til museene åpnet. Jeg valgte å begynne med Museo Tamayo – navngitt etter en lokal kunstner som hadde ganske kule trykk i en serie som het «Mujeres». Resten av utstillingen traff meg ikke helt, men bygget var flott med veldig fint lys, og den ene lydinstallasjonen passet veldig godt. 

Etter museumsbesøket kunne jeg omsider sjekke inn på hotellet – til et rom uten vindu. Ingen høydare der, altså. Men sengen var god nok for en hvil, og foruten en liten butikkrunde ble jeg stort sett værende der til Hans kom frem i 12-tiden. 

Dag 2 hadde vi planlagt en runde på det antropologiske museet etter frokost. Det var det veldig mange andre som hadde tenkt også, så køen avskrekket oss, og vi tok heller en runde på forskjellige markeder rundt om i byen.

Lunsj spiste vi i en sportshall, der de selvfølgelig hadde en skikkelig restaurant med kunst på veggene. Litt som Bergerhallen, det.

Etter enda flere markeder hadde vi en stopp på hotellet før vi sjekket ut et lokalt tacotips. Der prøvde vi å stotre oss frem med en bestilling på spansk, før vi innså at servitøren faktisk snakket engelsk. Og så gikk det omtrent tre minutter før vi hadde skikkelig god taco på bordet. Køen utenfor hopet seg opp, så vi følte ikke vi kunne sitte for evig, men gikk videre til en tilfeldig roof top bar(helt casually). Der drakk jeg nesten hele drinken, men kjente fort at vi ikke vibet helt med stedet. 

Generelt kjente vi på at vi følte mer for strand og sol, og bestemte oss for å fremskynde avreise til dagen etter. 

Før vi dro ville vi likevel få med oss det antropologiske museet, så vi stod tidlig opp og var nesten først i køen. På veien kjøpte vi frokost på gaten – en kyllingsandwich og en slags kakaodrikk som mest var søt og tykk. 

Etter at beina hadde fått mørnet litt ekstra på museumsturen rakk vi akkurat en lunsj før vi måtte pakke sammen og komme oss til bussterminalen. Der oppdaget vi at vi (jeg) hadde kjøpt billetter som ikke fantes, og måtte vente en time til for å komme oss avgårde. Flaks at vi ikke hadde siktet oss inn på siste avgang!

7-8 timer senere har vi sjekket inn på et hostell i Oaxaca som virker veldig hyggelig, og nå skal vi prøve å sove i selskap med de andre 4 på sovesalen.