Lisboa

Dag 1

Veien fra toget til Elises leilighet var ikke lang, men bakkene var bratte, og temperaturen mildere enn jeg var vant til, så da jeg kom frem var jeg ille svett. Den første halvtimen i byen var likevel ikke noe å klage på – det må være en av de mest sjarmerende byene jeg har vært i!

Etter et raskt klesskift kjøpte vi litt frokost som vi spiste i leiligheten, og så fikk jeg på meg skoene og begynte å gå. Det brukte jeg omtrent hele dagen på å gjøre, men det førte til at jeg fikk sett masse av byen også.

Da jeg hadde tuslet en god stund fant jeg ut at det fristet med en appelsinjuice, så da gikk jeg like godt i Lisboas største turistfelle og kjøpte byens dyreste glass juice som jeg tok med meg litt oppi bakken. Der drakk jeg juicen, som var god, men med en dyr bismak, mens jeg ble bæsjet på av en fugl. Etterpå tuslet jeg enda mer rundt og kikket, før Elise joinet meg etter noen timer.

Etter å ha trasket i enda noen timer bestemte vi oss for å ta middagen ute, hvilket viste seg å være en god idé

Dag 2 – Sintra

Onsdag stod jeg opp og kom meg ut døren sammen med Elise og roomies, så jeg kunne slå følge med dem et stykke ned mot byen. Da de gikk mot universitetet fant jeg en trapp ned til metroen, og så videre til et tog som tok meg ut til Sintra. Det er en liten by, som jeg aldri hadde hørt om før, men som står på Unescos verdensarvliste, og som var helt nydelig. Fra byen kan man dra opp en ås til Pena-parken og -slottet. De fleste tok buss eller tuk-tuker, men siden jeg hadde hele dagen valgte jeg å gå. Til å begynne med bare langs veien, men siden det tok sin tid kunne jeg ikke la være å smette inn en port som stod åpen, da jeg var kommet et stykke oppover. Åssiden der inne var som en jungel, og det føltes litt ulovlig, men det var utrolig fint. Og fuktig og grønt!

Etter en halvtimes tur gjennom skogen kom jeg frem til porten til Pena-parken, betalte meg inn og ruslet avgårde inn i parken som var helt fantastisk fin.

Omsider dukket slottet opp gjennom tretoppene, og det så helt ut som et eventyrslott!

Oppe ved slottet krydde det av mennesker, så som den nordmannen jeg er var jeg nødt til å komme meg litt unna. Så jeg gikk videre til parkens høyeste punkt, der jeg tok frem matpakken min og nøt stillheten et øyeblikk, før det dukket opp noen asiater med kamera og noen tyskere med droner.

Så da var det bare å fyke avgårde mellom trærne igjen. Følte meg litt som Katniss Everdeen der jeg prøvde å ikke bli fanget på dronekamera.

Som dere sikkert skjønner av antallet bilder var parken helt fantastisk, og anbefales på det sterkeste om man skal til Lisboa-området litt utenfor turistsesongen. Så er det sagt.

Da jeg hadde vært der i noen timer fikk jeg likevel nok, og ruslet ned igjen til Sintra. Fant frem etter å ha prøvd et par stengte veier, og var så fornøyd at jeg syntes jeg hadde fortjent et portugisisk pledd. Så det kjøpte jeg, og må prøve å få med meg i sekken på togene nordover igjen.

Tilbake i Lisboa spiste jeg middag med Elise, Nora og Kirsten og tok en tidlig kveld. Veldig hyggelig!