Da jeg startet togturen fra Bordeaux hadde jeg gått til innkjøp av det beste Frankrike har å by på, nemlig LU-kjeks (som jeg kaller dem, i alle fall)

Mens jeg satt og koste meg med disse nydelige godbitene kikket jeg ut på landskapet og så for første gang (tror jeg) industriell skog med egne øyne.

Etter maange kilometer med trær kjørte toget forbi Biarritz, og jeg fikk et glimt av noen gærne surfere i de enorme Atlanterhavsbølgene. Da var det ikke langt igjen til Hendaye. På den lille stasjonen i grensebyen var det ikke lang kø i billettluken, men heller ikke der kunne jeg få billett til Lisboa. Så da var det bare å begynne å gå til Irún, 3km unna, og håpe på å få tak i en billett på andre siden av grensen før toget skulle gå en liten time senere.

Der hadde jeg heldigvis flaks, og fikk kjøpt billett til en seng i en damekupé, som det lenge så ut til at jeg skulle ha for meg selv. Etter noen timer dukket likevel Carmen fra Bourgos opp, og hun hjalp meg å drikke opp vinen jeg hadde kjøpt i restauranten. Det gikk nemlig ikke an å kjøpe mindre enn knappe 4dl, og det var litt mye for en utrent mage.

Etter en lang, middels god, natts søvn banket det på døren til kupéen, og vi fikk beskjed om at det var 15 minutter igjen til Lisboa. Så da var det om å gjøre å ikke dulte for hardt borti hverandre mens vi kledde på oss og pakket sammen tingene våre. Det gikk ganske greit, og da vi gikk av toget tok Carmen og jeg en liten frokost før vi gikk hver til vårt i en vårlig Lisboa.

Dette innlegget er hittil mitt favorittinnlegg! Så koselig! ❤
LikeLike
Ellen! Du er herved min nye startside. Håper du har det fantastisk. Gleder meg til å få deg hjem. Carmen er heldig som får drikke vin med deg
❤
LikeLike