Enden på visa

I morgen blir den 14. dagen på Bermuda. Og det blir min siste. Skipet blir (i alle fall) liggende i 2-3 uker til før de kanskje kan seile, men per nå er alt usikkert med tanke på prognose og tidsplan. Så denne uken fikk vi beskjed om at vi kunne reise hjem. Etter litt om og men fant jeg ut at det ville være bedre enn å bli her og vente og kun være delvis til hjelp. Så billetten er bestilt, og nå skal jeg begynne å pakke bagen.

Det står ikke like ille til med Radich som med denne båten, heldigvis!

De siste ukene har vært kaldere enn de forrige, men stort sett har det vært greit vær. Ellers har humøret vært litt mer skiftende hos de fleste ombord, selv om det fortsatt er fine folk og sosialt.

Bålkveld. De andre kveldene glemte jeg å ta bilder…

Jeg har gjort litt medic-ting etterhvert som det har vært nødvendig, og ellers hjulpet til med skraping av stoler og diverse små gjøremål. I tillegg har det vært mulig å få til noen løpeturer på land, et par runder med sightseeing, og en dag med dykking. Så til slutt har jeg lagt igjen nok penger her, selv om jeg har prøvd å la være.

John Smiths Bay Beach, her dykket vi fra
Heldigvis møtte vi ikke på noen sånne under vann
Dykkecrew
I dag fikk vi være med og ro noen gamle los-båter. Deilig å ha en åre i hendene igjen!
Rolig dag i bukten
Dessverre ikke for meg, men har fått lov til å skrive resepter her 🙂
Livets dyreste flaske vann

Det blir rart, men godt å komme tilbake til Norge og vinter og kjente fjes. Så får vi se når neste mulighet til å seile med Radich melder seg, og hva jeg skal finne på i mellomtiden. Takk til dere som har fulgt med og kommentert! Gleder meg til å høre mer om hva dere har holdt på med.

So long, Bermuda!

Leave a comment

Design a site like this with WordPress.com
Get started