… føles som tre vanlige uker. Ikke fordi det har skjedd så mye. Det har egentlig skjedd nokså lite på turen hittil. Men det klager vi ikke på som medicer, og vi er forberedt på at det blir mer jobb etterhvert. For her ombord er det høy snittalder, og dessuten riimelig høy alkoholføring de dagene vi er i land. Hittil har det vært noen sånne dager, på Les Saints og nå blir det det på St Barts. Jeg kan ikke så mye om disse stedene fra før, så måtte google litt i går. Da ble det foreslått andre spørsmål, som f.eks. «hvor på St Barts holder the Kardashians til?». Så i dag skal vi av skuta og menge oss med kjendisene. Kanskje. Eventuelt blir det bare en vandretur med strandbesøk før middag tilbake på skuta.





På Terre de Haute, Les Saintes, var det rolig stemning, franske miner og fine strender. Jeg var med en liten gjeng på tur til Napoleons fort. Det var stekende hett i bakkene, så etterpå tok vi et nødvendig bad før regnbygene satte inn og vi måtte søke ly. Heldigvis hadde vi fått med oss at vi måtte være selektive med tanke på hvilke trær vi holdt oss under, for noen av dem har etsende melkesaft som drypper ned med regnvannet. Det er mye man skal være obs på…









Siden været var så som så bestemte jeg meg for å gå en tur for å få opp pulsen, og fikk øyas fineste utsikt på kjøpet. Nesten som i Nord-Norge! Det var veldig deilig. Også godt å få litt tid for seg selv, for på skuta er det folk overalt.







Ellers er det ikke mye å klage på. Det er rolig stemning, varmt vær, hyggelige kolleger og god mat ombord. Vi blir liggende ankret her utenfor St Barts til i morgen ettermiddag. Deretter blir det seiling mot Bermuda. Dit er det meldt røffere vær, så kan hende blir det både sjøsyke og knall og fall å deale med på den etappen. Vi får se!
Enn så lenge chiller jeg i en solstol og håper jeg ikke rekker å bli dum før vi når frem til Norge.
