Forrige post var bare en liten smak av Mexico city igjen, for her er vi nå. Men vi tilbragte altså to dager i Michoacán før det. Som vi merket i Zitácuaro var de ikke så vant til turister der, og på hotellet kunne det virke som om vi var de eneste gjestene. Men så var det heller ikke byen vi hadde reist dit for å se, men monarksommerfuglene! Så tidlig om morgenen stod vi opp og fant en colectivo som tok oss til en landsby i fjellet. Derfra bar det videre med en mindre colectivo til vi kom opp til El Rosario-reservatet.
Strengt tatt ble vi ikke kjørt rett til reservatet, men til en lang rekke med boder som strakk seg fra parkeringsplassen og 1km opp til inngangen. Så det var bare å komme seg forbi der så fort vi orket på 2500moh. Deretter kom vi frem til inngangen og kunne kjøpe oss en billett for å bevege oss inn i skogen. En lokal guide var obligatorisk. Etter at vi hadde gått skikkelig på i 10 minutter kunne han fortelle at det ikke var god timing for å se sommerfuglene på det tidspunktet – det var for kaldt. Så resten av vandringen gikk i mer bedagelig tempo med gransking av blomster og planter. Og vi så ekorn, kolibrier og noen fine røde kardinalfugler. Andpustne ble vi uansett i den høyden.
Lenger oppe i skogen måtte vi forholde oss helt rolig og stille, og så kom vi frem til en bredere plass på stien. Derfra kunne vi kikke opp i trærne og se store mørke klaser. Det var sovende sommerfugler! Disse kommer flyvende fra Canada og USA hver vinter for å spise og reprodusere i nettopp disse trærne. Ganske villt! Men nå sov de altså. Så vi stod og kikket opp og tok bilder av de vi fant døde på bakken. Litt kalde ble vi også. Men siden det var så tidlig på dagen og det var få folk der fikk vi bli lenger enn våre tildelte 20 minutter. Og flaks var det! For litt etter litt tittet solen frem fra disen og det ble liv i trærne.
Etter en stund var luften full av flygende sommerfugler. Veldig fascinerende! Men så skulle de få fly rundt på egenhånd. Så da ruslet vi ned til alle bodene igjen for å bli utsatt for mer salgspress. Planen var å sjekke ut en bitteliten grend i fjellet, men det var ikke så lett å finne transport dit, så da tok vi en colectivo tilbake til Ocampo, der vi hadde transportbytte på vei opp. Der fant vi ingen restauranter, men en gate med tacosjapper og fine farger og murals.
Og så bar det tilbake til Zitácuaro for en siste natt der.
De siste dagene tilbringer vi i Mexico City. Lørdag reiser Hans hjem, og jeg videre til St Martin via Panama for en ny reise med Christian Radich.
EllenPåTur 