Paris

Etter mange, og noen lange, timer på reise i går rullet toget inn til Gare de Lyon. Der prøvde jeg å se så verdensvant ut som mulig mens jeg fant frem til riktig pendlertog og så videre til metroen. Nailet det. Nesten. Fant i alle fall frem til stasjonen nærmest hostellet jeg hadde booket. Derfra stresset jeg meg forbi et par halvslitne karer før jeg kom meg inn og opp på rommet. Nevnte rom var allerede bebodd av to koreanske jenter og alle klærne deres, men jeg fikk slippe inn likevel. Og jeg fikk til og med lov til å lufte litt, siden jeg nesten ikke fikk puste i den varme og fuktige luften der inne. Luftkvaliteten skyldtes en vannlekkasje/oversvømmelse på badet, så prøvde å oppholde meg kortest mulig der inne. Og det var ikke så vanskelig, siden det var sen kveld og alle var klare for å sove. Så da var det bare å legge seg, for å stå opp dagen etter.

Da jeg hadde gjort det booket jeg meg en ny natt på hostellet, og så gikk jeg ut i Montmartres gater. Etter litt rusling syntes jeg det var på tide med frokost, og bestemte meg for det som så ut som en hyggelig, lokal kafé. Det var det sikkert også, men damen som drev den smilte kun da jeg betalte 10€ for en kaffe, en juice og en croissant, så jeg kan ikke si jeg følte meg overøst med fransk kjærlighet, selv om jeg forsøkte å være så fransk jeg kunne. Men jaja. Det smakte i alle fall greit.

Etterpå tuslet jeg opp til Sacre Cæur, og i gatene der oppe, og ble litt mer fornøyd med Paris-livet. Der var det jo faktisk ganske hyggelig.

Resten av dagen gikk stort sett også med til vandring i Paris’ gater, som etterhvert ble våtere og våtere. Så da jeg endelig hadde skaffet meg lunsj som jeg skulle spise i Jardin du Luxembourg måtte både jeg og mange andre kapitulere og sette oss under et tak der to menn var i full gang med kampsporttrening. Den rolige varianten, heldigvis. Etterpå var jeg såpass kald at jeg fant meg en kanne te på en kafé i nærheten. Den hadde den hyggeligste, rareste betjeningen, og gjestene, så der koste jeg meg en god stund.

Da jeg hadde drukket opp teen var det bare tiden og veien hjem, før det ble mørkt, så da vendte jeg min rennende nese hjemover mot hostellet.

Vel fremme var det blitt mørkt, så da tok jeg bare noen minutter på min nye seng, som var mye diggere enn den forrige, og så gikk jeg ut for å spise. Stedet jeg tenkte meg til hadde en enorm kø, og kø er alltid kjedelig, og i alle fall når man er alene, så da gikk et annet sted. Det stedet var egentlig et klatrelokale (jeg så bare buldrevegger), men jeg fikk risotto og et glass vin, så nå er jeg klar for en siste natt i Paris. Sov godt!