Fra Køln rullet toget knirkefritt inn til en regntung Brussel, og etter litt knoting fant jeg der en billettautomat og en trikkestasjon. Etter en trikketur og litt krangling med kartappen banket jeg på en dør og møtte et nydelig, kjent fjes. Emilia! Vi var begge skrubbsultne, så mål nr én var mat. Etter et par bomturer fikk vi plass på en kjempehyggelig italiensk restaurant, der de serverte nydelig pizza og vin.

Etter å ha pratet og drukket lenge kom vi oss omsider ut og til en bar, der vi møtte en gjeng andre Brussel-praktikanter. Deretter gikk turen videre til et par andre steder (til fots), før vi kom oss hjem. Da var vi slitne i både føtter og hode, og sluknet som to lys.
Morgenen etter våknet vi til at det nesten ristet i huset, og på vei til brunsj blåste vi omtrent av fortauet. På grunn av vinden var også vårt foretrukne brunsjsted stengt, og vi måtte lete litt før vi fant et kjempehyggelig sted med super mat.


Da vi hadde spist dro vi tilbake til kollektivet, og jeg fikk bestilt meg en plass på et tog til Paris. Planen var å ta en buss til stasjonen, men jeg oppdaget fort at bussen jeg hadde valgt ikke gikk til riktig stasjon. Etter noen minutter med stress fant jeg heldigvis en metro-stasjon som tok meg til togstasjonen. Der skulle det vise seg at togene til Paris ikke gikk som de skulle, og jeg er nå på et tog som er forsinket med halvannen time. Håper likevel på å komme meg til Bordeaux i kveld.